17. mai nærmer seg, og du vet akkurat hvordan det går. Plutselig er det en uke igjen, planen er halvferdig, og du kommer på at du burde ha begynt å forberede deg for tre uker siden.
Men vet du hva? Det trenger ikke å være så vanskelig.
Her er 10 aktiviteter som faktisk fungerer, som kan tilpasses fra 1. til 7. trinn, og som ikke krever at du har brukt hele helga på forberedelser, med noen eksempler på hvordan du kan tilpasse til ulike trinn. Noen krever at du skriver ut et ark eller to, noen trenger ingenting i det hele tatt.
La oss ta en titt på aktivitetene, en etter en.
1. Grunnloven i egne ord
Elevene velger én paragraf fra Grunnloven og skriver den om til et språk alle kan forstå. Etterpå deler de med klassen og diskuterer hva paragrafen egentlig betyr i hverdagen deres.
Dette er en aktivitet som treffer rett i kjernen av hva 17. mai faktisk handler om, nettopp grunnloven vår, og den fungerer overraskende godt på alle trinn fordi du bare justerer hvilke paragrafer elevene jobber med.
1.-2. trinn: Bruk de aller enkleste paragrafene, gjerne med bilder som støtte. "Alle i Norge har ytringsfrihet" kan for eksempel bli til "du har lov til å si hva du mener." Lag gjerne en liten oversikt over noen av paragrafene for elevene og la de velge hvilken de synes er viktigst for dem og tegne et bilde til det + eventuelt skrive litt til bildet.
3.-4. trinn: Elevene velger selv en paragraf de synes høres interessant ut og tegner eller skriver hva den betyr for dem. Skriv ut en liste med et par paragrafer fra Grunnloven eller la elevene søke selv på nett.
5.-7. trinn: Elevene jobber i grupper. Hver gruppe får én paragraf og skal presentere denne for resten av klassen. De kan gjerne diskutere om de synes paragrafen er rettferdig eller om noe burde vært annerledes, og forklare og definere paragrafen med både ord og bilder i presentasjonen sin.
Du trenger: Tilgang til grunnloven (gratis på lovdata.no), eventuelt et enkelt utvalg du printer ut, og eventuelle verktøy for å skrive og tegne til paragrafene.
2. Norgeskartet - hvor kommer vi fra?
Elevene kan markere på et norgeskart hvor de selv, foreldrene eller besteforeldrene kommer fra. Deretter ser klassen på kartet sammen og snakker om hva det betyr at Norge består av så mange ulike historier og bakgrunner.
Dette er en fin måte å snakke om identitet og tilhørighet på, og det gir rom for at alle elever kan kjenne seg inkludert i feiringen, uansett bakgrunn.
1.-2. trinn: Fokuser på hjemstedet deres. Hvor bor vi? Hva er spesielt med akkurat dette stedet? Kanskje de også kan tegne og skrive noe om sitt hjemsted.
3.-4. trinn: Elevene markerer selv på kartet og forteller en liten historie om stedet de har valgt. Eventuelt kan de skrive denne eller lage tegneserier om stedet sitt.
5.-7. trinn: Utvid samtalen til å handle om hva det betyr å være norsk i dag, og hva som gjør Norge til Norge for akkurat dem. Gjør også dette gjerne om til en skriveoppgave.
Du trenger: Et norgeskart (kan printes ut gratis), post-it lapper, nåler eller tusjer til å markere på kartet, ark til å skrive og tegne på.
3. 17. mai gjennom tidene
Klassen jobber sammen om å lage en tidslinje over hvordan 17. mai har blitt feiret gjennom historien. Fra de første forsiktige feiringene på 1800-tallet til barnetoget slik vi kjenner det i dag.
Det er fascinerende for elevene å oppdage at barnetoget ikke alltid har vært sånn det er nå, og at selve feiringen har forandret seg enormt.
1.-2. trinn: Fokuser på bilder. Se på gamle og nye fotografier fra 17. mai og snakk om hva som er likt og hva som er annerledes. La elevene tegne et bilde en scene fra 17. mai på 1800-tallet, eller å skrive “jeg ser-setninger” til et liknende bilde fra Google.
3.-4. trinn: Elevene lager sin egen lille tidslinje med tegninger og korte tekster hvor de viser og beskriver hvordan 17. mai-feiringen har forandret seg gjennom tidene.
5.-7. trinn: Elevene forsker selv og finner fakta om ulike epoker. Hvordan feiret man under andre verdenskrig? Hva skjedde etter frigjøringen?
Du trenger: Tilgang til internett eller noen enkle faktaark du printer ut på forhånd, og eventuelt bilder fra ulike epoker og tidsperioder.
4. Nasjonalsangen - skriv din egen strofe
Ta utgangspunkt i grunnlovssangen "Ja, vi elsker" og la elevene skrive sin egen strofe til sangen. Hva elsker de med Norge? Hva elsker de med klassen sin, med hjemstedet sitt?
Dette er en aktivitet som kombinerer norsk, musikk og samfunnskunnskap på en naturlig måte, og resultatet blir gjerne morsomt og rørende på samme tid.
1.-2. trinn: Hele klassen lager noen felles strofer sammen, og læreren skriver dem på et tankekart, så kan man for eksempel prøve å synge de ulike strofene. Alternativt kan man også spille disse inn med f.eks. Garageband på iPad. Elevene kan kanskje også tegne bilder av hva de elsker og skrive en strofe på arket som begynner med “Ja vi elsker…”.
3.-4. trinn: Elevene jobber i par og lager noen strofer hver. De spiller den inn på Garageband med melodien til “Ja vi elsker…”.
5.-7. trinn: Elevene skriver solo og jobber med rim, rytme og billedspråk. De kan presentere strofene sine som en liten klassekonsert eller spille det inn digitalt.
Du trenger: Teksten til "Ja, vi elsker" (kan printes gratis), skriveark, evt. iPad og Garageband.
5. Hvem bestemmer i Norge?
En enkel og visuell innføring i hvordan demokratiet fungerer. Elevene lager et diagram eller en plakat som viser hvem som bestemmer hva i Norge, fra Stortinget til kommunen til skolen.
Etterpå diskuterer dere: Hva kan dere selv bestemme? Hva kan klassen bestemme? Hva bestemmer læreren, og hva bestemmer rektor?
1.-2. trinn: Fokuser på det nære. Hvem bestemmer hjemme hos deg? Hvem bestemmer i klassen? Hvordan bestemmer vi ting sammen?
3.-4. trinn: Elevene lager en enkel plakat med tegninger som viser "bestemme-pyramiden" fra familie til kommune til stat.
5.-7. trinn: Dypere diskusjon om demokrati, valg og medborgerskap. Hva skjer hvis ingen stemmer? Hva er forskjellen på å bo i et demokrati og et diktatur?
Du trenger: Store ark til plakater, tusjer, eventuelt enkelt faktaark om Stortinget.
6. 17. mai-poster
En klassiker som alltid fungerer, og som kan gjøres så enkel eller så gjennomarbeidet du vil. Lag poster ute på skoleplassen med poster som handler om norsk kultur, natur eller historie.
Det trenger ikke å være avansert. Postene kan være alt fra "syng første vers av ‘Ja, vi elsker’" til "fortell tre fakta om et norsk dyr" eller "løp rundt flaggstangen to ganger."
1.-2. trinn: Hold det enkelt og fysisk. Løp, hopp, balanser. Gjerne med norske farger eller bunader som tema.
3.-4. trinn: Bland fysiske utfordringer med enkle kunnskapsspørsmål om Norge.
5.-7. trinn: La elevene selv lage postene og bytte på å være konkurranseledere. De kan gjerne lage utfordringer til de yngre klassene også.
Du trenger: Ark med postene på, evt. enkle rekvisitter du finner i gymsal eller klasserom til fysiske aktiviteter.
7. Bunadsbingo
Alle elsker bingo, og denne versjonen har en norsk vri. Lag bingobrett med ord, bilder eller begreper knyttet til 17. mai og norsk kultur. Bunad, is, korps, flagg, barnetog, pølse, hurra.
Det er enkelt å forberede, det tar ikke lang tid å spille, og det passer til alle aldre.
1.-2. trinn: Bruk bilder på bingobrettene i stedet for ord. Læreren sier et ord og elevene finner rett bilde på brettet sitt. Forbered gjerne bildene/brettene på forhånd, eller be elevene tegne inn 9 bilder i 9 ruter etter å ha fått et utvalg på f.eks. 12-16 ord skrevet på tavla. Dette kan derimot ta litt tid, så det vil være enklere å lage de på forhånd, men samtidig blir det enklere å få mer randomiserte rekkefølger på bildene om elevene gjør det selv.
3.-4. trinn: Bland bilder og ord. Elevene kan også her gjerne være med på å lage brettene selv dagen før.
5.-7. trinn: Lag en vanskeligere versjon med faktaspørsmål om 17. mai i stedet for å bare rope ut et ord. "Hvem undertegnet Grunnloven?" og så gjelder det å finne svaret på brettet.
Du trenger: Evt. bingobrett du lager og printer på forhånd (tar 20-60 minutter avhengig av hva slags program du bruker).
8. Klassens 17. mai-avis
Elevene lager en liten klasseavis til 17. mai. Noen skriver nyhetsartikler, noen lager tegneserier, noen skriver anmeldelser av fjorårets feiring.
Avisen printes ut og henges opp, eller deles digitalt med foreldre.
1.-2. trinn: Elevene tegner og dikterer. Læreren kan evt. skrive teksten for de yngste. Fokus på "hva gleder du deg mest til på 17. mai?". Kanskje elevene for eksempel kan tegne det de “svarer” også kan læreren hjelpe til å skrive til bildene for de som eventuelt trenger støtte.
3.-4. trinn: Elevene skriver korte tekster med overskrift og ingress. Noen kan skrive "intervju" med en medelev om hva de planlegger å gjøre på 17. mai. Eller kanskje lager de tegneserier over hva de tror kommer til å skje i toget eller på feiringen på skolen.
5.-7. trinn: Mer avanserte sjangre som artikkel, reportasje og anmeldelse. Hvem har den beste 17. mai-tradisjonen i klassen? Lag en rangering etter å ha gjort litt research. Eller: Hvordan anmelder du fjorårets feiring? Eller kanskje noen velger å skrive fagtekster om Norge og norske tradisjoner.
Du trenger: Skriveark eller iPad/PC, printer hvis dere vil lage fysisk avis, eventuelt en mal for hvordan avisen skal se ut.
9. Norsk-quiz med premie
En god gammeldags quiz om Norge, 17. mai og norsk kultur. Del klassen i lag og spill quiz.
Quizen kan du lage selv på 20 minutter, eller du finner ferdige varianter på nett.
1.-2. trinn: Enkle spørsmål med bilder. "Hva heter det store huset på Stortorget i Oslo?" med tre bilder å velge mellom.
3.-4. trinn: Mer varierte spørsmål om natur, kultur og historie. Lag gjerne en "Hvem er jeg?"-runde der du beskriver en kjent norsk person og lagene skal gjette hvem det er.
5.-7. trinn: Vanskeligere spørsmål. La eventuelt elevene selv lage spørsmålene til de andre lagene, og så spilles quizen ved at elevene stiller spørsmål på runde og henter inn poeng fra andres spørsmål.
Du trenger: Evt. spørsmål du forbereder på forhånd, eventuelt en liten premie.
10. Friluftslunsj med norsk mat
Avslutt uka eller 17. mai-markeringen med en enkel friluftslunsj ute i naturen der alle tar med noe norsk å spise. Pølser, flatbrød, rømmegrøt, jordbær, vafler, brunost. Det trenger ikke å være mer avansert enn det.
Det sosiale rundt matbordet er ofte det elevene husker best, og det gir en fin ramme for å snakke om norske mattradisjonene og hva som er typisk norsk mat.
1.-2. trinn: Fokuser på det hyggelige og sosiale. La barna fortelle om maten de har tatt med. Hva liker de best?
3.-4. trinn: Elevene skriver et lite "matkort" til det de tar med, med navn på maten og én morsom fakta om den.
5.-7. trinn: La elevene planlegge og organisere lunsjen selv. Hva er typisk norsk mat? Hvem tar med hva? Hvordan fordeler vi oppgavene? Det er elevmedvirkning i sin enkleste og mest smakfulle form.
Du trenger: At elevene tar med mat hjemmefra, eventuelt en enkel liste du sender til foreldrene.
En siste ting
Du trenger ikke gjøre alle ti aktiviteter. Velg tre eller fire som passer til ditt trinn og din klasse, og gjør dem skikkelig. Det er alltid bedre enn å prøve å rekke over alt og ende opp stresset.
17. mai er en dag for fellesskap, stolthet og glede. Og det trenger ikke å koste deg en hel søndag å planlegge det.
God feiring!
Har du en favorittaktivitet til 17. mai som ikke er på listen? Del gjerne i kommentarfeltet, jeg vil så gjerne høre hva som fungerer hos dere.
📚 Du kan også sjekke ut Lærerrikets ressurser til 17. mai og andre formål i nettbutikken her om du ønsker.
// Alle bildene i denne artikkelen er generert med OpenAI. //