Formativ vurdering, eller "underveisvurdering". Det er ett av de ordene som dukker opp på nesten hvert eneste kurs, i nesten hver eneste faglig samtale, og i nesten hvert eneste styringsdokument vi leser som lærere. Og likevel er det altfor ofte sånn at det i praksis betyr exit-ticket på fredag eller tommel opp eller ned midt i timen.
Ikke fordi lærere er late eller uengasjerte. Men fordi de enkle metodene er enkle å huske, og hverdagen er travel.
Det jeg vil vise deg i dette innlegget er fem metoder som er like enkle å gjennomføre, men som gir deg mye mer interessant informasjon om hva elevene faktisk har forstått. Og som en bonus er de fleste av dem også aktiviteter elevene faktisk liker.
Hvorfor formativ vurdering er så viktig og hvorfor de vanlige metodene ikke alltid er nok
Formativ vurdering handler ikke om å gi karakter eller bedømme. Det handler om å finne ut hvor elevene er akkurat nå, mens du fortsatt kan gjøre noe med det. Det er forskjellen på å oppdage at noen ikke forstår posisjonssystemet etter kapittelprøven, og å oppdage det midt i undervisningsperioden.
Problemet med de mest brukte metodene, som exit-ticket og tommel opp eller ned, er at de ofte bare avslører om eleven tror de har forstått noe. Og det er ikke det samme som om de faktisk har forstått det. En elev kan rekke opp tommel opp og ikke ha forstått noen ting, bare fordi de ikke vil skille seg ut. En annen kan svare riktig på ett spørsmål og likevel ha et fundamentalt hull i forståelsen.
De metodene jeg deler her er designet for å komme forbi det. De tvinger elevene til å vise forståelse, ikke bare signalisere den.
1. Feil med vilje
Du presenterer et eksempel, en setning, et regnestykke, en påstand eller en tekst, med en bevisst feil gjemt inni. Elevenes oppgave er å finne den.
Det høres enkelt ut, men det er faktisk en av de mest effektive formative vurderingsmetodene som finnes. Grunnen er at for å finne en feil, må du faktisk forstå hva som er riktig. Du kan ikke google deg til svaret, du kan ikke gjenkjenne et mønster du har sett før, du må tenke.
For deg som lærer er det gull. Elevene som finner feilen har forstått konseptet. Elevene som ikke finner den, eller som peker på noe som ikke er feil, har ikke forstått det. Og det beste av alt er at ingen vet hvem som vet og hvem som ikke vet, fordi alle sitter og leter samtidig.
I norsk kan det være en setning med feil tegnsetting eller grammatikk. I matte kan det være et regnestykke der et steg er feil. I samfunnsfag kan det være en tekst om en historisk hendelse med en faktafeil. I naturfag kan det være en forklaring av en prosess der ett ledd er falt ut eller byttet om.
Et ekstra tips: la elevene av og til lage sine egne "feil med vilje"-eksempler til hverandre. Da er du oppe på et helt nytt nivå av forståelse, for å lage en god feil krever at du virkelig kan stoffet.
2. Teach it back
Elevene skal forklare det de nettopp har lært, men ikke til deg og ikke til klassen. De skal forklare det til en tenkt 6-åring, en lillebror, en bestemor eller noen andre som ikke kan noe om temaet fra før.
Dette er en metode som avslører hull i forståelsen på en måte som veldig få andre metoder gjør. Fordi det er en stor forskjell på å gjenkjenne noe når du ser det, og å faktisk kunne forklare det med egne ord til noen som ikke aner hva du snakker om.
Elevene kan gjøre dette muntlig i par, der én forklarer og én lytter og stiller spørsmål som en nysgjerrig 6-åring ville gjort. De kan skrive det ned. De kan tegne og forklare. Poenget er at de ikke kan gjemme seg bak faguttrykk eller fraser de har hørt deg si, de må faktisk formulere det selv.
For deg som lærer er det veldig fort å høre eller lese hvem som har forstått og hvem som ikke har det. Eleven som forklarer fotosyntesen som "planter spiser sol og lager mat av det" har forstått kjernen. Eleven som sier "planter bruker klorofyll til å absorbere lys i en prosess som kalles fotosyntese" har lært setningen, men det er ikke sikkert de har forstått den.
Et tips som fungerer veldig godt, spesielt om du vil ha muligheten til å vurdere dette i etterkant, er å la elevene spille inn en kort video der de gjør "teach it back" alene. De tar opp seg selv på iPad eller PC, forklarer konseptet til den tenkte 6-åringen, og sender det inn til deg. Da kan du se gjennom videoene i ditt eget tempo, og du får et mye rikere bilde av forståelsen enn du noen gang ville fått fra et skriftlig svar.
3. Jeg er ekspert på...
Elevene skriver ned to ting etter en time eller en periode. Én ting de føler seg trygge nok på til å forklare til en medelev, og én ting de fortsatt er usikre på eller ikke helt forstår.
Det er en enkel aktivitet, men den gjør noe smart. Den skiller mellom det elevene kan og det elevene tror de kan, og den gir deg som lærer umiddelbar og konkret informasjon om hva du må jobbe mer med.
Men det beste er hva du kan gjøre med informasjonen. De elevene som har skrevet at de er ekspert på et tema kan brukes som ressurser i neste time, enten som forklaringspartnere for medelever, som gruppeledere i en stasjonsøkt, eller som de som lager eksempler til klassen. Det er elevmedvirkning i praksis, og det gir elevene eierskap til egen læring.
Det er også en tryggere måte å avdekke usikkerhet på enn å spørre klassen "er det noen som ikke forstår?". Ingen rekker opp hånden der. Men alle skriver noe her.
4. Selvtillitsbarometeret
Elevene svarer på et spørsmål eller løser en oppgave som normalt, men i tillegg skal de vurdere hvor sikre de er på svaret sitt. På en skala fra 1 til 5, eller med prosent, eller bare med ordene usikker, ganske sikker og helt sikker.
Dette høres kanskje ut som en liten detalj, men det avslører noe som vanlig vurdering aldri gjør, nemlig forholdet mellom det elevene vet og det elevene tror de vet.
En elev som svarer feil og vet at de svarer feil, trenger hjelp til å forstå konseptet. En elev som svarer feil men tror de svarer riktig, trenger noe helt annet, de trenger å bli utfordret på misoppfatningen sin, som de ikke vet at de har. Det er to helt ulike pedagogiske behov, og selvtillitsbarometeret hjelper deg å skille dem fra hverandre.
For yngre elever kan du gjøre dette veldig enkelt og visuelt, gjerne med en liten tegning av et termometer eller en fargekodet skala. For eldre elever kan du bare be dem skrive et tall eller en prosent ved siden av svaret. Det tar fem sekunder ekstra for elevene, og det gir deg som lærer mye mer å jobbe med.
5. Tegn det
Elevene skal forklare et begrep, en prosess eller et konsept, men uten å bruke ord. Bare tegning.
Det er kanskje den metoden på denne listen som overrasker flest lærere med hvor effektiv den er. Fordi å tegne noe krever at du faktisk forstår det strukturelt, ikke bare verbalt. Du kan lære deg å si "demokrati er et styresett der folket bestemmer", men å tegne demokrati krever at du har et bilde i hodet av hva det faktisk betyr.
Det er også en metode som fungerer spesielt godt for elever som er sterke visuelt men sliter med å uttrykke seg skriftlig. De får plutselig vist en forståelse de ellers ikke får vist frem.
Tegn vannets kretsløp. Tegn hva som skjer i en konflikt. Tegn forholdet mellom nevner og teller i en brøk. Tegn hva frihet betyr for deg. Tegn hva som skjer i kroppen når du løper.
Etterpå kan elevene forklare tegningen sin til en medelev, og da har du egentlig kombinert to av metodene på denne listen i én aktivitet.
Fem metoder, én felles tanke
Det alle disse metodene har til felles er at de tvinger elevene til å vise forståelse, ikke bare signalisere den. De gir deg som lærer informasjon du faktisk kan handle på, og de gjør det på måter som oppleves meningsfulle for elevene.
Prøv én av dem denne uka. Bare én. Se hva du finner ut om elevene dine som du ikke visste fra før, og ta det derfra.
Har du en metode for formativ vurdering du elsker og som ikke er på listen? Del gjerne i kommentarfeltet!
📚 Sjekk ut undervisningsressurser fra Lærerriket her om du ønsker.